Differensiallikningskalkulator

Løs y′ + a·y = b og a·y″ + b·y′ + c·y = 0 med konstante koeffisienter trinn for trinn, med valgfrie startbetingelser, eller integrer y′ = a·y + b·t + c numerisk.

Generell løsning
—
Løsning med startbetingelser
—
Trinn
—
Forfinet y(t₁), 2N steg
—
Forfinet tidssteg
—
Feilindikator fra dobling av steg
—

Beregning og forutsetninger

y′ + a·y = b: y = b/a + C·e^(−a·x); a = 0: y = b·x + C. a·y″ + b·y′ + c·y = 0: a·r² + b·r + c = 0, D = b² − 4ac; D > 0: y = C₁·e^(r₁x) + C₂·e^(r₂x); D = 0: y = (C₁ + C₂·x)·e^(rx); D < 0: y = e^(αx)·(C₁·cos βx + C₂·sin βx). RK4: k₁…k₄, yₙ₊₁ = yₙ + h(k₁ + 2k₂ + 2k₃ + k₄)/6, E ≈ |y₂ₙ − yₙ|/15.

Koeffisientene er konstante: desimaltall opptil ±1000000 med punktum eller komma. Andreordenslikningen er homogen; for et initialverdiproblem oppgir du både y(x₀) og y′(x₀). Fortegnet til diskriminanten avgjøres eksakt fra tallene du skriver, så en dobbel rot går ikke tapt ved avrunding; tall med 6 gjeldende sifre. RK4-modus integrerer en annen likning, y′ = a·y + b·t + c, med N og 2N steg; feilindikatoren er et anslag, ikke en grense.

Verdiene må være innenfor formelens definisjonsområde. Resultater som ikke er null, og som er for små eller for store til pålitelig representasjon, avvises.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan beregnes resultatet?

y′ + a·y = b: y = b/a + C·e^(−a·x); a = 0: y = b·x + C. a·y″ + b·y′ + c·y = 0: a·r² + b·r + c = 0, D = b² − 4ac; D > 0: y = C₁·e^(r₁x) + C₂·e^(r₂x); D = 0: y = (C₁ + C₂·x)·e^(rx); D < 0: y = e^(αx)·(C₁·cos βx + C₂·sin βx). RK4: k₁…k₄, yₙ₊₁ = yₙ + h(k₁ + 2k₂ + 2k₃ + k₄)/6, E ≈ |y₂ₙ − yₙ|/15.

Hvilke forutsetninger gjelder?

Koeffisientene er konstante: desimaltall opptil ±1000000 med punktum eller komma. Andreordenslikningen er homogen; for et initialverdiproblem oppgir du både y(x₀) og y′(x₀). Fortegnet til diskriminanten avgjøres eksakt fra tallene du skriver, så en dobbel rot går ikke tapt ved avrunding; tall med 6 gjeldende sifre. RK4-modus integrerer en annen likning, y′ = a·y + b·t + c, med N og 2N steg; feilindikatoren er et anslag, ikke en grense.

Hvordan følger C₁ og C₂ av startbetingelsene?

Sett x₀ inn i den generelle løsningen og i den deriverte: y(x₀) og y′(x₀) gir to lineære likninger i C₁ og C₂, som kalkulatoren løser for hvert av de tre rottilfellene.

Hvor nøyaktige er resultatene?

Resultatene viser opptil ti gjeldende sifre. Visningspresisjon forbedrer ikke nøyaktigheten til målinger eller modell. Verdiene må være innenfor formelens definisjonsområde. Resultater som ikke er null, og som er for små eller for store til pålitelig representasjon, avvises.

Prøv også:

Tilbake til kategori →